Regi: Rasmus Breistein, Norge, 1920
Foto Gunnar Nilsen-Vig
Med Aasta Nielsen, Einar Tveito, Johanne Bruhn, Lars Tvinde
93 min, svart hvitt, stum
Nyrestaurert norsk stumfilmklassikere. Kommer på DCP fra NFK fra 16. april 2012
Et avgjørende år i norsk filmhistorie er 1920. Fra dette året av ble en
filmproduksjon som tidligere hadde foregått i rykk og napp erstattet av en
kontinuerlig, profesjonell spillefilmproduksjon. Samtidig endret filmenes
karakter seg kraftig, og det vi gjerne kaller “det nasjonale gjennombrudd” eller
“nasjonalromantikken” i norsk film innledes med Rasmus Breistens
Fante-Anne høsten 1920. I motsetning til senere 1920-tallsfilmer, bl.a.
av Rasmus Breistein selv, er det imidlertid lite av bonderomantikk over
Fante-Anne. Denne filmen er mer forsiktig i sin bruk av bunader og andre
nasjonale symboler, og er samtidig en historie med en langt mer var og sår
undertone enn det som skulle komme i dens kjølvann.
Fante-Anne forteller historien om Anne, som vokser opp på en gård. Som
voksen, da hennes kjærlighet til gårdens sønn Haldor blir tydelig, kommer det
fram at hun egentlig er datter av en omstreiferske, og blir derfor kalt
Fante-Anne. Dette umuliggjør hennes forhold til Halvor, som forloves med Margit,
en av de rikeste jentene i bygda. Fortvilet over Haldors svik setter Anne fyr på
det nye huset som bygges til Haldor og Marit. Husmannen Jon får skylden, og
viser sin kjærlighet til Anne, gjennom å ta fengselsstraffen.
Breisteins film er stilsikker, og preges både av humor og dyp fortvilelse.
Spesielt Anne tegnes med fin pensel, som et av de uforglemmelige
kvinneportrettene i norsk film. Filmen har med rette blitt stående som en av de
store klassikerne i norsk filmhistorie, og til tross for at filmen snart er 80
år gammel tåler den utmerket dagens projektørlys uten å bli museal.
gi, cinemateket i Trondheim
Legg til filmen i huskeliste
