– Jeg er svak for actionfilmer laget på et veldig lavt budsjett; de som går rett på video eller strømming, og som gjerne er ukonvensjonelle, rare og overdrevne, sier Lindsay Steenberg, som kommer til actionfilmseminaret vårt for å lære oss mer om vold i actionfilm.
Dr. Lindsay Steenberg er hovedforeleser i filmvitenskap ved Oxford Brookes University.
Hennes forskningsinteresser inkluderer blant annet vold og kjønn i actionfilm. Under filmseminaret holder hun foredraget «Framing the Fight: John Wick and the Aesthetics of Action», før visning av John Wick (2014).
Hva er det ved actionfilm som fascinerer deg?
– I tillegg til selve dynamikken og det spektakulære i actionfilmen, med jakter, tidsfrister, slåsskamper og mange eksplosjoner, har jeg alltid likt hvordan actionfilmsjangeren skildrer noen som klarer å mestre noe og lærer å løse et problem med intensitet, kreativitet og innlevelse. Dette gjelder særlig kampsportfilmene som viser hvordan protagonistene lærer, og perfeksjonerer kompliserte kampteknikker.
– Jeg setter stor pris på mytologien rundt de mindre, svakere og mer sårbare som lærer å overvinne et tilsynelatende overveldende problem, eller en uslåelig motstander. Jeg er fascinert av hvordan actionfilmer forsøker å løse politiske og sosiale problemer på helt bokstavelige og overdrevne måter. Et eksempel er John Rambos forsøk på å gjøre opp for USAs nederlag i Vietnam i Rambo: First Blood Part 2 (1985).
– Som mange andre trekkes jeg mot den rene energien i actionfilm, med filmer som Speed (1994), Point Break (1991) og de absurd gode sekvensene i Fast & the Furious-filmene (2001–2023). Jeg har brukt tid på å forske på historiske actionfilmer – jeg publiserte en bok om gladiatorfilmer i 2020 – og liker hvordan de kan gjøre historiske landskap oppslukende, fra Colosseum til Christopher Nolans nyere forestilling av et mytisk fortidig Hellas. Selv om disse filmene ofte får kritikk for å fremstille historien som en fornøyelsespark eller en hinderløype, er det nettopp prosessen med å leke med historien som fascinerer meg som forsker.
– Så må jeg også innrømme at jeg er svak for actionfilmer laget på et veldig lavt budsjett; de som går rett på video eller strømming, og som gjerne er ukonvensjonelle, rare og overdrevne. For eksempel den britiske actionstjernen Scott Adkins’ innsats som en skyldtynget leiemorder i Accident Man 2: Hitman’s Holiday (2022) eller Lorenzo Lamas’ som en synsk kanadisk politimann som prøver å bekjempe et forhekset sverd i Gladiator Cop (1995).
Hvilke actionfilmer, som ikke vises på seminaret, vil du anbefale?
– Blant favorittene mine er de såkalte ‘martial arthouse’-filmene til Wong Kar-Wai (Ashes of Time, The Grandmaster), Zhang Yimou (Hero, Shadow, House of Flying Daggers) og Ang Lee (Crouching Tiger, Hidden Dragon). Jeg vil også alltid ha en nostalgisk softspot – både privat og akademisk – til overdrevne og utspjåkede amerikanske actionfilmene fra 80-tallet, som Predator, Rocky, Rambo, Die Hard og Commando. For de som vil se actionheltinner, istedenfor den sedvanlige rekken av treningsavhengige menn, anbefaler jeg Alien, Terminator 2, Girlfight, eller kanskje til og med Atomic Blonde med sin estetikk hentet fra den kalde krigen. Blant mine personlige «comfort food»-actionfilmer er Karate Kid og The Mummy.
Kan du gi oss et innblikk i hva foredraget ditt kommer til å handle om?
– Der vil jeg gå nærmere inn på slåsscenene i actionfranchisene, det spektakulære ved dem, og undersøke arbeidet som gjør dem mulige, blant annet gjennom stuntutøvere og kampsportspesialister som arbeider bak kamera. Jeg vil se på hvordan franchise-filmer er bygget opp og hvordan de representerer en ny form for historiefortelling som er avhengig av episoder, repetisjoner og fornyelser. Jeg vil avslutte med å undersøke kjønns- og rasepolitikken som har holdt den kjempende helten gående, og hvordan dette har endret seg i nyere film. Her vil jeg se på Keanu Reeves’ kroppsliggjøring av John Wick som en arvtaker til actionfilmenes langvarige fascinasjon for profesjonelle leiemordere.
Hvis du skulle velge, hvilken actionfilmkarakter ville du vært?
– Oi, det var et vanskelig spørsmål! Jeg tenker på en skuespiller, ikke en karakter, og velger Michelle Yeoh. Hun har spilt noen av de dyktigste, mest nyanserte og minneverdige actionheltinnene på film – inkludert Shu Lien i Crouching Tiger, Hidden Dragon, Evelyn Wang i Everything Everywhere All at Once og Jessica Yang i Supercop 2.
Kom på filmseminar!
Vil du høre mer? Kom på filmseminar om actionfilm for å høre Steenberg snakke om voldsestetikk i film. Hennes foredrag og den påfølgende visningen av John Wick (Chad Stahelski, 2014) skjer søndag 1. november på Cinemateket i Oslo.
Du kan kjøpe seminarpass til hele helga her (med eller uten lunsj). Om du ikke kan delta på alt, kan du kjøpe billetter til enkeltfilmer og -foredrag via Cinemateket.
Filmseminaret arrangeres av Norsk filmklubbforbund og Z filmtidsskrift, sammen med Cinemateket og Filmkritikerlaget, med støtte fra Norsk filminstitutt. De andre filmene vi viser, er The Long Kiss Goodnight (Renny Harlin, 1996), Tai Chi Master (Yuen Woo-Ping, 1993), hvor Michelle Yeoh spiller en av rollene, og Løp, Lola løp (Tom Tykwer, 1998). Les mer her.
