A Clockwork Orange (1971)

A Clockwork Orange (1971)

Storbritannia
Regi og manus: Stanley Kubrick etter en roman av Anthony Burgess
Foto: John Alcott
Musikk: Walter Carlos
Med: Malcolm McDowell, Michael Bates, Patrick McGee
Lengde: 136 min
Språk: Engelsk tale, norsk tekst
Format: Blu-ray

Utskjelt, misforstått, geniforklart og gjenstand for grenseløs kultdyrking. Det meste kan sies om A Clockwork Orange. Fra sine respektive ståsteder har de sannsynligvis rett alle sammen. Filmen, som bygger på Anthony Burgess’ roman med samme navn fra 1962, har vært omstridt siden den kom og har fremdeles evnen til å provosere. Filmatiseringen ble trukket fra kinoene i England året etter premieren, etter anklager om copycat-mord og voldtekter, og sterke trusler mot Kubricks familie. Og Burgess var nødt til å skrive et ekstra sluttkapittel med en moralsk happy-ending for å få boken gitt ut i USA.

Hva er det som gjør historien om den ultravoldelige snørrungen Alex og hans tre «drogs» så kontroversiell? Den mest høylydte kritikken har dreid seg om volden i filmen, og at denne skal være forherligende. Hovedbudskapet er imidlertid grunnleggende religiøst i tillegg til at det innebærer et etisk/moralsk dilemma: Menneskets frie valg mellom gode og onde handlinger. Myndighetene med vitenskapen i ryggen har ikke rett til å hjernevaske forbrytere uansett hvilke ugjerninger de har gjort seg skyldige i. Alex blir utsatt for dette gjennom en ny type behandling av kriminelle kalt Ludovico-metoden. Metoden innebærer at han etter hvert føler sterk smerte hver gang han forsøker seg på de voldelige ugjerningene han ble satt i fengsel for. Men det spørs om ikke sensurmyndighetenes uvilje mot denne burleske fremtidsvisjonen like gjerne skyldes dens satiriske spark til det som kan krype og gå av autoritetspersoner og institusjoner. A Clockwork Orange tar for seg skolens og rettsvesenets maktmisbruk, politikernes og de intellektuelles dobbeltmoral, vitenskapens etiske lavmål og foreldrenes utilstrekkelighet. Det er faktisk bare presten som slipper unna og som kan vekke en viss sympati.

Et annet forhold som gjør A Clockwork Orange spesiell er måten den innlemmer tilskueren i Alex’ syn på tilværelsen. Her er det ikke spart på virkemidlene. Direkte henvendelse og øyekontakt med tilskueren, ingen korreksjoner i forhold til Alex som forteller, alle andre, deriblant ofrene, er fremstilt som usympatiske. Alt dette underbygges gjennom kameravinkler, linsebruk, lyssetting og sist men ikke minst lydsporet. Det er meningen at vi skal heie på Alex, for vi må da også ta straffen sammen med ham senere, selv om vi alle kureres til slutt.

Omtale: Trondheim filmklubb (redigert)