Aguirre – jakten på Eldorado (gudenes vrede)

Aguirre, Der Zorn Gottes. Regi: Werner Herzog, Vest-Tyskland, 1972.
Manus: Werner Herzog. Foto: Thomas Mauch. Musikk: Popol Vuh. Medv: Klaus Kinski,
Helena Rojo, Del Negro, Ruy Guerra, Cecilia Rivera m.fl. Tysk tale, eng. undertekster. DCP, farger, 1 t 34 min

Aguirre - jakten på Eldorado er basert på historiske fakta. Werner Herzog kom
over dagboken til den spanske munken Carvajal, som var med i conquistadoren
Pizzaros følge til det indre av Amazonas rundt år 1560 på jakt etter den
legendariske “gullbyen”. Don Aguirre er nestkommanderende for et
rekognoseringslag som drar videre inn i jungelen når resten av følget ikke
lenger kan fortsette på grunn av matmangel og utmattelse. Etter en tid synes det
umulig å fortsette gulljakten, og lederen vil gjøre retrett. Ved et brutalt
mytteri overtar Aguirre ledelsen. En allerede ubegripelig vanskelig ferd
fortsetter i regi av den ikke helt stabile Aguirre.

Åpningssekvensen i Aguirre – Guds vrede ble en gang
beskrevet av en kritiker som en av de nydeligste noensinne. Conquistadorfølget
tar seg frem langs Andesfjellene og ned i jungelens eventyrlige, dampende
skjønnhetshelvete, utstyrt med blant annet blytunge kanoner. Allerede her føles
undergangsstemningen som preger hele filmen.

Herzog beholder en distansert beskrivende kjølighet overfor
personene som skildres i dette dødens reisefølge. Han tar heller parti med den
opprinnelige, uberørte naturen, noe som utkrystalliseres mot slutten av filmen.
Da blir undergangen fullstendig, og vi blir konfrontert med en orgie i
fortapelse, nydelig beskrevet gjennom fotograf Thomas Mauchs bilder. Den
personlige apokalypsen blir til slutt et faktum når en flokk med aper er blitt
hærføreren Aguirres siste kompani i en virvelstrøm på Amazonas-floden.