Casablanca

Casablanca

USA, 1942
Regi: Michael Curtiz
Manus: Julius J. Epstein, Philip G. Epstein, Howard Koch etter skuespillet «Everybody Comes to Rick’s» av Murray Burnett og Joan Alison
Foto: Arthur Edeson
Musikk: Jerome/Scholl/Steiner, den kjente låten «As time goes by» er skrevet av Herman Hupfeld, men ikke spesielt for denne filmen.
Medv.: Humphrey bogart, Ingrid Bergman, Paul Henreid, Claude Rains, Conrad Veidt, Sydney Greenstreet, Peter Lorre, S.Z Sakall og Madeleine LeBeau.
102 min., s/hv,
Format: Bluray med norsk tekst/ 35mm (utekstet)

 

Året er 1942, vi møter Rick (Bogart), en tilsynelatende kynisk amerikaner, som driver en nattklubb i Casablanca. Klubben er et nøytralt samlingssted for utlendinger av alle slag: krigsflyktninger såvel som representanter for den tyske krigsmakten (som har okkupert Frankrike, men bare indirekte har kontroll over de franske koloniene i Nord-Afrika). Til nattklubben kommer en kveld norske Ilsa Lund (Bergman) og hennes ektemann, motstandshelten Victor Laszlo. Ilsa og Rick har vært kjærester i Paris, men ble drevet hver til sitt av krigen. Nå må de på nytt vurdere sin kjærlighet…

 

Casablanca var i utgangspunktet bare en av mange standard Hollywoodfilmer fra 1942. Det ble ikke satset spesielt på denne filmen, som i sin helhet ble innspilt i studio. Riktignok finner vi en rekke store navn på rollelista, men manuset bygger på et visstnok temmelig dårlig skuespill og mye av dialogen og handlingen ble til underveis i filmproduksjonen. Blant annet skal det ha vært usikkert hvordan filmen skulle avsluttes. Skulle de satse på happy end, og la Ilsa og Rick finne tilbake til hverandre eller skulle man våge den mer moralsk høyverdige slutten, der kjærligheten må vike for den gode sak? Det sies at Bergman ikke fikk vite slutten på filmen før den var nesten ferdig innspilt, og dermed var i stand til gjennomføre et enda mer troverdig spill i rollen.

 

Casablanca er, tross sin beskjedne begynnelse, blitt en av filmhistoriens stor klassikere. Årsaken er nok en kombinasjon av en sterk romantisk historie som mange vil kunne identifisere seg med, gode skuespillere og en korthugget dialog med mange minneverdige replikker. Filmen er uhyre effektivt fortalt og den nesten minimalistiske stilen gjør kanskje at filmen holder seg bedre enn mer barokke og påkostede filmverk. Det skal heller ikke underslås at Hollywoods enorme produksjon allerede på denne tiden hadde skapt et filmmiljø med en veldig kompetanse innenfor alle områder av filmbransjen. I en mindre produksjon fikk fagfolkene ofte større muligheter for å slippe løs sin kreativitet. Resultatet ser vi kanskje her.

 

pressebilder ligger på medieserveren: http://media.filmweb.no