På vei mot livet

På vei mot livet

Frankrike 1959
Original tittel: Les Quatre Cent Coups
Regi Francois Truffaut
Manus Marcel Moussy, etter en historie av Francois Truffaut
Foto Henri Decaë
Musikk Jean Constantin
Med Jean-Pierre Leaud, Albert Rémy, Patrick Offray, Guy Decomble, Georges Flamant
94min 16mm, 35 mm, DVD, norsk tekst

Sammen med Godards Til siste åndedrag og Resnais’ Hiroshima Mon Amour, utgjorde Truffauts På vei mot livet startskuddet for den franske Nye bølgen. Året var 1959. Nye ansikter dukket opp fra «ingenstedshen». Nye temaer fant veien til lerretet, og ikke minst–en helt ny vitalitet ga seg til uttrykk. Det var den aggressive polemikeren Truffaut som i 1958 ble utestengt fra filmfestivalen i Cannes. Men det var samtidig den samme Truffaut som i Cannes året etter debuterte – og vant Gullpalmen – med den kanskje mest personlige og finstemte filmen på mange år.

I motsetning til regissørkollegaene Godard og Resnais, som i langt større grad eksperimenterte med filmmediet, med jump cuts og forskjellige tidsplan, vender Truffaut i stedet sin interesse mot det humanistiske aspektet, og viser en sjelden følsomhet og presisjon i karaktertegning og miljøskildring. Truffaut framstiller 13-åringen Antoine Doinels prøvelser med selvbiografisk ømhet. På vei mot livet må være den av de franske bølgefilmene som viser flest aner tilbake til neorealismen, og som i så måte ville vært den filmen som ville falt den Nye bølgens «gudfar» André Bazin mest i smak, hadde han levd.

Til tross for filmens på alle måter alvorlige tema, er tonen lett og stilen lekende. Truffaut dveler ikke unødig ved sine høyst sannsynlig bitre barndomsminner, men framstiller en vanskelig og hard oppvekst i all sin mangefasetterte subjektive realisme. De mørke sidene er skildret med humor, de lyse med vemod. Nostalgien, eller det sentimentale, får aldri overtaket. På vei mot livet vil bli stående som en av de mest finstemte debutfilmene noensinne. Mye av grunnen til dette ligger i Truffauts omgang med skuespillerne, særlig de yngste av dem. Jean-Pierre Leaud som lille Antoine skulle følge Truffaut i en hel rekke filmer om Antoine Doinels videre liv, og nærmest bli som en sønn for Truffaut.
Yngve Sæther/red
Trondheim filmklubb