Ruby in Paradise (1993)

Tenåringen Ruby Lee Gissing rømmer fra et klaustrofobisk hjem i Tennessees fjellområder og «driver i land» på Panama Citys øde strender. Her får hun jobb i den lokale strand-butikken. I det snevre bymiljøet blir hun snart objekt for flere personers oppmerksomhet; fra det usikre venninneforholdet til arbeidskollegaen Rochelle, til de lite gentlemansaktige tilnærmelsene fra butikkeierens sønn, Randy (hvis navn er svært så beskrivende for hele framtoningen). Et gryende vennskap oppstår mellom Ruby og en filosofisk dikterspire, som tjener til livets opphold ved å jobbe i et gartneri.

Omgitt av nips, badehåndklær og prislapper prøver Ruby å finne meningen med sitt eget liv. I denne sammenhengen blir dagboken et slags personlig psykiatrisk behandlingssted. Sjelden har vel voice-over fungert så godt på film som i dagbok-scenene.

Ruby in Paradise har en følelsesladet atmosfære som forsterkes gjennom skuespillernes innsats, i særdeleshet hovedrolleinnhaveren Ashley Judd. Filmen er skrevet og regissert av den uavhengige, «no-budget»-mesteren Victor Nuñez. Kritikere har grepet fatt i Nuñez uavhengighet i forhold til produsenter og påstår at dette er grunnen til at filmen kan virke noe langtekkelig. De mener han hadde tjent på å la en produsent stramme den inn noen minutter. Jeg er fullstendig uenig med dem. Ruby in Paradise er en film som du skulle ønske du kunne være i … lenge.

Filmen er på mange måter tidstypisk. Det ble lettere og mer akseptert for filmskapere tidlig på 90-tallet å gå sine egne veier i forhold til den etablerte filmindustrien, og da ofte med tema som ikke akkurat kunne garantere de store publikumstallene! La deg forføre av en fin og stillferdig fortalt historie.

(omtale fra Cinemateket i Trondheim)