Berlin, en storbysymfoni (1927)

Berlin, en storbysymfoni av Walter Ruttmann (1927) er en legendarisk stumfilm, og beskriver en dag i Berlin som på 1920-tallet opplevde et industrielt oppsving. I løpet av 65 minutter gir filmen et innblikk i livs- og arbeidsvilkårene på den tiden.

Filmen føyer seg inn som en “City Symphony”, en type avantgardistisk film fra 1920-tallet, som skildrer livet i storbyen uten narrativ historie, og med lite bruk av mellomtekster. Sjangeren var et forsøk på å skape film på filmens egne premisser, og ikke teatrets. Andre eksempler på “City Symphonies” er Dziga Vertovs Mannen med filmkameraet og Alberto Cavalcantis Rien que les heures. Filmen var opprinnelig tenkt uten musikk, men er på mange måter bygget opp som et musikkstykke. Dette gjør at når man først spiller musikk til filmen blir musikken ikke bare et akkompagnement til historien- som i en vanlig, narrativ stumfilm- men det oppstår en dialog mellom musikken og bildet.

Kilde: Karokh.