Sorcerer (1977)

Etter å ha vunnet Oscar for beste regissør for Brennpunkt New York (The French Connection) i 1971 og levert en av filmhistoriens mest skremmende filmer med Eksorsisten i 1973 tok Friedkin voldsom sats ved å skape sin egen versjon av Henri-George Clouzots store thriller-klassiker Fryktens Lønn (Wages of fear, 1953). Sorcerer ble, som sin forgjenger, en virtuos øvelse i filmskaping og i følge Friedkin selv hans absolutt beste film. Likevel er nok filmen mindre kjent for de fleste. Det kan være flere grunner til dette, men at filmen fikk sin premiere omtrent samtidig som monsterfenomenet Star Wars av George Lucas kan ha hatt sin innvirkning …

Filmen tar utgangspunkt i fire ulike menn fra ulike hjørner av verden som på grunn av etterlysninger i sine respektive hjemland befinner seg i en fattig landsby i Sør-Amerika. Grunnet en oljeutblåsning i nærheten rekrutteres mennene til et ekstremt farefullt oppdrag som går ut på å frakte erodert dynamitt med lastebiler gjennom jungelen for å sprenge oljebrønnen. De fire mannfolka blir på tross av sine uenigheter nødt til å samarbeide, da den minste vibrasjon kan utløse dynamitten.

Filmen inneholder lite dialog, men likevel er lydsporet strekt utfylt med lydeffekter, et signaturtrekk hos Friedkin. Filmens ordknappe firkløver med Roy Schneider i spissen fremmer en kraftfull følelse av nerver i høyspenn og mannlig temperament som kan eksplodere når som helst. Den instense spenningen pakkes inn av en fantastisk mørk fargepallett, potente eksposisjoner og et råstilig synthspor av gruppen Tangerine Dream. Om spenningsmomentene i seg selv ikke er nok er filmen også rik på symbolikk og en kan ymte likheter med Francis Ford Coppolas to år senere Apokalypse Nå! Karakterene beveger seg også her inn i «mørkets hjerte». Sorcerer er også oppsiktsvekkende strabasiøs som et skaperverk. Jungelsettingen med alle dens hindere og lastebilenes ferd gjennom den må ha vært et mareritt å få gjennomført med en voldsom logistikk og en farefull ferd også for filmteamet.

For dere som kjenner til Clouzots mesterlige Fryktens lønn er nok historien tilsynelatende lik i Sorcerer. Dog ved en nærmere titt fremstår førstnevnte mer som en renere spenningsfilm med en brodd mot postkolonialismen der Friedkin er mer opptatt av å utforske skjebnen og de de innerste irrgangene av menneskesinnet. Filmene egner seg forsåvidt ypperlig til en double-bill.

Nå er altså endelig muligheten her til å se filmen i all sin prakt. Friedkin har nøye fulgt prosessen med å få restaurert den til blueray og DCP som ble utgitt i april 2014. Det er nok ikke nødvendig å påpeke at enhver film gjør seg best på kino, men akkurat i dette tilfellet må det understrekes!

Omtale: Øystein Egge (styret)