Some Came Running (1958)

Den mislykkede forfatteren Sinatra kommer hjem til hjembyen Parkman, Illinois etter annen verdenskrig. Han har et nytt manus under den ene armen, og den sjarmerende fargerike MacLaine hengende over den andre. De skaper en liten sensasjon i byen, som selvfølgelig med sin overfladiske respektabilitet skjuler korrupsjon og seksuelle intriger. Han blir venner med Dean Martin, en makelig gambler, og sammen nyter de endeløse kortspillomganger og fyllekuler (hva ellers?).

Et ypperlig og typebefolket melodrama av auteuren Minnelli, som ble beundret av filmkritikerne i Cahiers du Cinéma (som senere utgjorde filmregissørene i Den franske nye bølgen). I Minnellis stilistiske melodramaer og musicaler så de en ironisk omfavnelse av amerikansk kultur. Sammen med filmenes visuelle stil ga dette Minnelli det særpreget de krevde av en interessant regissør. Godard hyller denne filmen i Le Mépris, både stilen og Dean Martins karakter. Hovedpersonen i Godards film tar ikke av seg hatten når han bader, fordi han sier han vil være som Dean Martin i Some Came Running. Dean Martins overtroiske rolleperson beholder hatten på siden han har flaks for tiden (og den virkelige Dean Martin har den på fordi han ser stilig ut).

Romanforfatteren James Jones hadde tidligere skrevet From Here to Eternity, som ble Frank Sinatras comeback og Oscarinnbringer i 1953. Han sees her i den neste av forfatterens filmatiserte bøker, en 1200 siders koloss Jones brukte sju år på, og manusforfatterne har gjort et imponerende arbeid med å trimme den. Det ferdige resultatet var verdt det hele, både kommersielt og kvalitetsmessig, MGM tjente store penger, filmen fikk en drøss Oscarnominasjoner, og som alle filmene Cahiers du Cinema kanoniserte, har den holdt seg godt og er flott stykke Hollywood.

(Eystein Strømmen, Trondheim Filmklubb)