Mirakelet i Milano (1951)

Miraklet i Milano ble laget mellom Sykkeltyvene og Umberto D, Vittorio De Sicas kanskje mest kjente filmer. Det mest interessante med Miraklet i Milano er at den strengt talt ikke er en neorealistisk film, men et eventyr filmet i neorealistisk stil. Filmen er full av pussige innfall og overnaturlige elementer som man vanligvis ikke forbinder med neorealisme. Så er det også i handlingen at det sprelske, det burleske og det merkelige foregår i denne filmen. De Sica observerer det hele på avstand med et distansert kamera.

Totò blir som liten gutt funnet i kålåkeren; det er den italienske versjonen av å komme med storken. Den gamle, fattige kona Lolotta tar Totò til seg. Sammen lever de et forholdsvis ubekymret liv fullt av kjærlighet. Lolotta lærer gutten hvordan han skal behandle andre mennesker med varme, kjærlighet og respekt. En dag dør Lolotta, og Totò er helt alene og uten penger. Hans gode lynne skaffer ham venner og sammen bygger de en brakkeby av så og si ingenting. Så kommer slangen, i form av kapitalister, som vil ha tomten for å tjene enda mer penger.

Historien om Totò er en varm fortelling proppfull av kjærlighet. Dette kunne fort blitt svært søtt og sentimentalt, men filmens form sammen med den merkelige humoren som gjennomsyrer filmen, gjør at det bare blir morsomt og tankevekkende. Miraklet i Milano er en film du blir i godt humør av. Hvis alle hadde vært som Totò hadde verden vært et mye bedre sted.

tg
Trondheim filmklubb