Kvinnodrøm (1955)

«Kvinnodröm» er en av Bergmans minst kjente filmer og tilhører hans såkalte «lette periode». Filmen beveger seg i grenseland mellom den alvorlige komedien og tragedien, og som i Sommarlek (1950) er det kvinnen og kvinnenaturen som opptar Bergman. Handlingen kretser rundt Susanne, innehaver av et atelier for motefotografering, og hennes dyktigste modell Doris, en ung kvinne som nettopp har slått opp med sin forlovede. I forbindelse med et oppdrag i Gøteborg, oppsøker Susanne sin tidligere elsker som nå er gift med en annen. Møtet blir en ydmykelse for begge parter. Doris, på sin side, møter en eldre mann som kan realiseres hennes ungpikedrømmer om luksus og kostbare smykker. Hverken Susanne eller Doris lykkes i å realisere sine drømmer og Berman viser oss hvorledes mennesket tilsynelatende alltid snakker forbi hverandre nettopp i de øyeblikk hvor de mest intenst forsøker å etablere kontakt. Kvinodröm er ikke realistisk som f.eks. Havnebyen (1948), her møter vi Bergmans indre univers hvor han spiller på et register av illusjon og desillusjon, drøm og virkelighet, livshunger og resignasjon. Filmen er fortellermessig spennende og Bergman arbeider med sterke visuelle og lydmessig kontraster. Helt vellykket er den imidlertid ikke, og Mauritz Edström synes å ha formulert noe viktig når han kaller Kvinodröm en film» … på jakt efter svåråtkomliga inre situationer, som den aldrig riktigt lyckas fånga och göra anglägna».