American Psycho (2000)

American Psycho er en overraskende vellykket filmatisering av Bret Easton Ellis’ roman, som i utgangspunktet virket som et meningsløst, for ikke å si umulig, prosjekt. Men manusforfatter Guinevere Turner og regissør Mary Harron har valgt ett smart grep for å gjøre denne filmen severdig: Humor. American Psycho som satire.

Filmen er overdrevent stilisert, og det er også poenget. Dette er 80-tallet. Da skal det ikke være noen dybde. Utseendet betyr alt, innholdet ingenting. Volden i American Psycho er steril, klinisk og hyperestetisert; den står til de ellers prikkfrie, gjennomført designede omgivelsene. Blod som står til sofaen, nærmest …

Omtale: Cinemateket i Oslo