Gudfaren (1972)

Gudfaren starter ut i midten av 1940-årene, der gudfaren Don Corleone er vert for sin eneste datters bryllup. Denne begivenheten samler alle hans tre sønner: Den temperamentsfulle Sonny, den ikke så smarte Fredo og yngstemann, krigshelten Michael, som ønsker å gifte seg med lærerinnen Kay og holde seg unna den kriminelle løpebanen. Her møter vi hele det brede typegalleriet i og utenfor Corleone-familien. Alle er italienske bortsett fra familiens advokat Tom Hagen, som er som en fjerde sønn for Don Corleone. Denne lange åpningssekvensen avslører noe av årsaken til filmens formidable suksess: Coppola bruker heller tid på å skildre sine karakterer, hvilke forbindelser som finnes og hvordan de omgås med hverandre – i stedet for å forsøke å romme alle scenene fra romangrunnlaget. Takket være glimrende rollebesetning helt ned til små roller, husker vi også de forskjellige karakterene allerede etter første møte.

Filmen tar for seg Corleonefamiliens forsøk på å reetablere seg som New Yorks mektigste mafiafamilie, og skildrer brutaliteten som kom i kjølvannet av ønsket om eneherredømme. Der oppfølgeren Gudfaren del 2 handler mest om hvordan Corleonefamilien og mafiaen tilpasser seg samfunnet rundt, tar første del mest for seg de familiære anliggender. Vi følger blant annet Michaels dilemma i det hans intensjoner om å holde seg unna kriminaliteten konfronteres med lojaliteten overfor familien.

Mens flere kritikere stilte seg avvisende til filmens mange voldsorgier (som uten tvil er noen av de mest velregisserte i filmhistorien), mente Coppola de ikke fikk med seg hans moralske budskap og mafiaen som en metafor for forfallet i det amerikanske samfunnet. Denne gangsterfilmen som skulle komme til å utkonkurrere alle gangsterfilmer, kan godt sees som en moderne tragedie om hva som skjer med familien/samfunnet når forretninger, i ordets videste forstand, går foran familebånd og følelser.

(Trondheim filmklubb)