Videokunstarkivet har blitt både et oppslagsverk for kunstfilm, og en plattform for å kunne se korte og lange filmer av norske filmskapere.
Tidligere kortfilmer av filmskapere som Dag Johan Haugerud, Itonje Søimer Guttormsen og Ole Giæver: For oss som ofte tenker men hvor kan man se den, er Videokunstarkivet en skattkiste vel verdt å sjekke ut.
Videokunstarkivet driftes av Nasjonalmuseet, og arkivet vokser under ledelse av Håvard Oppøyen. Plattformen er et lukket arkiv laget for kuratorer, forskere og skribenter, og de kan be om tilgang for å se på oppføringene og på filmfilene som ligger der. Dere som sitter i styret til en filmklubb kan også be om tilgang her.
Arkivet er ikke ment som et sted der man kan vise filmen videre, men kun for å se filmer. Om det er noe dere ønsker å vise i klubben kan Filmklubbforbundet eller Videokunstarkivet være behjelpelige med å finne rettighetshaver og noen som kan bidra med en visningskopi av filmen.
Videokunstarkivets mandat er å fange opp og inkludere kunst med levende bilder som en vesentlig del av uttrykket, presentert gjennom norske utstillinger, gallerier, museer og festivaler. Arkivet fungerer slik at filmskapere, kunstnere og verk registreres, men det er opp til kunstnerne selv om de ønsker at selve filmfilene skal ligge tilgjengelig der. For noen verk ligger det bare et stillbilde, for andre ligger en trailer, og for en del ligger selve filmfilene.
Utgangspunktet for dette arkivet var et tilbud om bevaring av «time-based media» (som for eksempel videokunst, videoinstallasjoner, elektronisk eller intermedial kunst). Dette er film- og videokunst som – i hvert fall tidligere – har vært forbeholdt visninger i kunstmuseumsverden. For eksempel som fler-kanalsverk som vises på og krever flere skjermer/monitorer samtidig.
Men etter hvert har skillet mellom musum og kinorommet blitt mindre – med mer kunstfilm på arthousekinoer, cinematek, filmfestivaler og filmklubber, har det blitt naturlig for Videokunstarkivet og inkludere mer «tradisjonell» kunstnerisk kort- og langfilm også.
Hvordan få tilgang?
For å ta i bruk arkivet, fyller dere inn feltene her, skriver hvilken filmklubb dere hører til, presiserer at dere sitter i styret, og ønsker tilgang for å kunne se og vurdere filmene som ligger der.
Hva kan vi se?
Som nevnt er det filmskaperne/ rettighetshaverne selv som bestemmer om de vil laste opp filmene sine i Videokunstarkivet. Det finnes rundt 6500 registrerte titler, og cirka 3500 av disse har videofiler også. Noen av dem er trailere, men mange av dem er filmer i full lengde. For titlene uten videofil kan man likevel finne nyttig info om filmskaper, medvirkende, årstall og andre detaljer.
Her er noen av filmene det er mulig å se i arkivet per nå:
Dag Johan Haugerud sine tidlige filmer, som16 levende klisjeer (1998), Utukt (2000), til og med Lyset fra Sjokoladefabrikken (2020).
Nysgjerrig på kortfilmer som har ledet regissører over til langfilmen? Du kan se Itonje Søimer Guttormsens Retrett (2016) som var en forløper til langfilmen Gritt (2021 – og Gritt ligger også i arkivet i sin helhet).
To tidlige Ole Giæver-kortfilmer, vs. (2003) og Blood from a Stone (2009) er mulig å se i sin helhet, i tillegg til hans to langfilmer Fra Balkongen (2017) og Mot Naturen (2014, regissert sammen med Marte Vold).
Mer, mer, mer?
Er det filmskapere eller filmer du savner? Å definere hvilke filmskapere som hører med når man skal kartlegge videokunsten er ikke alltid så beint frem. Men arkivet tar gjerne imot tips til oppføringer som bør med. Deretter snakker de med filmskapere og hører om de vil laste opp filmene sine. (Det er for øvrig gratis å ha filmene sine der, og filmskaperen kan også sende lenke til filmen sin til kuratorer verden over uten at disse trenger å ha en bruker i Videokunstarkivet.)
Bilde: Utukt (2000, Dag Johan Haugerud)
