2001 – En romodyssé (1968)

Finnes det liv utenfor vårt eget solsystem? Ingen vet det sikkert, men flere og flere forskere anser sjansen som svært stor, for å si det mildt. I vår egen galakse, Melkeveien, er Sola bare én av rundt regnet hundre milliarder stjerner. Sannsynligheten for at i det minste noen millioner av disse stjernene er omgitt av beboelige planeter er temmelig stor, og hvorfor skulle vår egen sol være den utvalgte? Hvorfor et ufattelig gigantisk skaperverk hvor bare en eneste av flere billioner planeter har intelligente skapninger?

Da Stanley Kubrick ba Arthur C. Clarke fabulere fritt og lage et utkast til et filmmanus om temaet, var ikke Clarke sen om å svare ja. Clarke, berømt vitenskapsmann og forfatter som tilbringer sitt otium på Sri Lanka, tilhører dem som anser det både sannsynlig og logisk at vi ikke er alene. Kubrick lot seg inspirere av Clarkes resonnementer på en slik måte at 2001 – en romodyssé ble en sensasjon, både filmatisk og filosofisk.

Filmen ikke bare drøfter en hel rekke fenomener omkring vår eksistens, den tar oss også med på en besnærende reise i rom og tid og gjør det ufattelige tilgjengelig. Sett at de andre – høyt siviliserte skapninger utenfor solsystemet – allerede har signalisert sin tilstedeværelse? At de holder øye med oss, her og nå?

(Fredrik Skagen, Trondheim filmklubb)