Arkitektens mage (1987)

Du kan skjule malerier, du kan unngå litteratur, du kan om du er kløktig unngå å lytte til musikk – men du kan ikke unngå arkitektur. Arkitektur er den minst forgjengelige kunstart og den mest offentlige. Arkitekter skal stå til ansvar for alle.

Derfor er Arkitektens mage en film om å dø. Filmens hovedperson er arkitekten Stourley Kracklite; amerikansk arkitekt. Sammen med sin unge hustru Lousia reiser han til Roma for å sette opp en jubileumsutstilling over 800-tallets visjonære franske arkitekt Etienne Louis Boullée. Kracklite blir, over de ni måneder filmen strekker seg, offer for griske italienere og sine egne besettelser. Han mister utstillingen, sin etterhvert gravide hustru, og til slutt seg selv.

Filmens andre hovedperson er Romas arkitektur. Åtte av Romas berømte arkitektoniske verk strukturerer kronologisk Arkitektens mage, og kameraet forholder seg strengt symmetrisk til disse.

Greenaway forteller glassklart med presis kronologi (filmen begynner på et tog i Ventimiglia den 24. mai 1985 og ender i Roma den 12. februar 1986). Med lange, frontale opptak er det en svært mektig og drivende film. Den er også Greenaways mest personlige. Han sier: «The older I get the more personal I find the movie, about immortality, posterity, the significances of reproduction, both artistic and genetic. I suppose I do feel a certain optimism for art itself.»

Selv om det er mindre av det her enn i Greenaways øvrige verk, er Arkitektens mage fullastet med allegorier og henvisninger til historien. Den er intellektuell pønk, og svært god sådan.

Red
Trondheim Filmklubb