The Big Sleep (1946)

«I don’t mind if you don’t like my manners. I don’t like ’em myself. They’re pretty bad. I grieve over ’em on long winter evenings.»

Slike sitater er det bare en mann i filmhistorien som kan si i fullt alvor og komme unna med æren i behold: Selveste Humphrey, naturligvis. I The Big Sleep er han Phillip Marlowe, som alltid den tøffeste snushanen i det tøffeste strøket i en skikkelig tøff by. Damene er selvsagt smellvakre, rike og mystiske. I slike filmer er det uhørt om helten ikke svinger opp med skurkene og kysser Dama til slutt – det som gjør denne filmen spesiell er måten dette gjennomføres på, og hvordan det fortelles. Stikkordet er stil.

Marlowe blir ansatt av den styrtrike general Sternwood for å passe på dennes viltre yngstedatter Carmen (Vickers), men det viser seg at han har mer sans for dennes storesøster Vivian (Bacall). Carmen har havnet i slett selskap, og omgås lyssky gangstere med den største fornøyelse, helt til døden kommer på uventet besøk. Ettersom den svært kompliserte handlingen skrider frem blir det drukket og drept som seg hør og bør, nemlig hardt og i mengder. Marlowe er på sporet.

Howard Hawks var i sin lange karriere innom de fleste genre, Trondheim Filmklubb setter i høst opp screwball-komedien Bringing up Baby og gangsterfilmen Scarface i tillegg til detektiveposet The Big Sleep. Hans regi er preget av diskret tilstedeværelse, uten spektakulære tagninger, klipp eller kameraplasseringer. Hawks er en dyktig håndverker, og har alltid det mål for øye at historien skal fortelles på best mulig måte, en attityde som ikke tillater utidig effektbruk, men som kjennetegner den solide fortellertradisjonen i amerikansk film.

Visstnok skal ikke en gang Raymond Chandler ha visst hvem som sto bak det ene drapet tidlig i filmen. Men man skal ikke la seg skremme av et utfordrende plot. The Big Sleep er svært underholdende og stemningsfullt fortalt, med kraftfull regi, skuespillere i storform og en uforglemmelig dialog. Det er rett og slett detektivfilmen over alle detektivfilmer.

[jaj]

(omtale fra Cinemateket i Trondheim)