Billy Løgnhals (1963)

Før John Schlesinger reiste til USA for å skrive seg inn i historiebøkene med Oscar-vinneren Midnight Cowboy, hadde han allerede vokst frem som en vital stemme i den britiske nybølgen fra samme tiår. Med Billy Liar fulgte han opp den Gullbjørn-vinnende debutfilmen A Kind of Loving med ytterligere utforsking av den sosialrealistiske arbeiderklassehverdagen. I rollen som den håpløse dagdrømmeren Billy Fisher finner vi Tom Courtenays melankolske, men gutteaktige ansiktsuttrykk som skapt for den tragikomiske skildringen av hans liv – som for øvrig inneholder en ung utgave av flotte Julie Christie. Selve filmen spilles ut som en bittersøt komedie i all sin særegenhet, og kanskje er det her Wes Anderson har funnet inspirasjon til sin Rushmore. Men styrken med Billy Liar er også dens tidløshet, både i form og innhold, som gjør den til et sterkt forfriskende møte også i 2010.

Omtale: Montages.