Blade Runner – The Final Cut (1982)

En av de største, og kan­skje mest populære science fiction-klassikerne i nyere tid.

Ridley Scotts Blade Runner var derimot ikke en umiddelbar klassiker – den ble tatt ganske labert imot etter premieren i 1982. Men da lyddesigneren Michael Arick ved en tilfeldighet snublet over en bortgjemt ­directors cut-versjon av filmen i 1989, ble den på ny satt opp, med en betydelig større begeistring. Regi­ssør Scott var derimot fremdeles ikke fornøyd, og det var ikke før i 2007 han endelig kunne lansere sin ultimate final cut av filmen.

Denne reisen som filmen har hatt har nok hatt mye å si for det nærmest mytologiske aspektet ved filmen, men man skal heller ikke kimse av Blade Runners utvilsomme kvaliteter. Ridley Scott er en visjonær regissør, og det dystopiske film noir-aktige uttrykket som filmen presenterer er et tydelig eksempel på hans visuelle kløktighet. Lys, bilde og ikke minst produksjonsdesign skaper et film­univers som har blitt studert til briste­punktet i ­etterkant.

Tematikken er også spennende: sinn mot materie. Androiders sameksistens med mennesker har vært et spennende diskusjonstema i hele filmhistorien, og fortsetter den dag i dag å fasc­inere. ­Philip K. Dicks roman Do Androids Dream of Electric Sheep? fungerte som filmens grunnfortelling, og filmen tar det hele et steg videre.

Blade Runner kom i 1982, The Final Cut-versjonen i 1992.

Omtale: Lillehammer filmklubb