Cæsar må dø! (2012)

Oppførelsen av Shakespeares Julius Cæsar kommer til en slutt, og utøverne blir belønnet med frydefullt applaus. Lysene går ut, skuespillerne forlater scenen og går tilbake til sine celler. De er alle innsatte i det romerske maksimum sikkerhet fengselet Rebibbia. En av dem kommenterer: «Helt siden jeg oppdaget kunsten har denne cellen virkelig blitt et fengsel».

Filmskapere Paolo og Vittorio Taviani tilbrakte seks måneder med prøvene for denne produksjonen, deres film viser hvordan det universelle i Shakespeares språk hjelper skuespillerne til å forstå sine roller og fordype seg i forfatterens samspillet mellom vennskap og svik, makt, uærlighet og vold.

Denne dokumentaren dveler ikke ved de forbrytelser disse mennene har begått i deres «virkelige» liv, men heller trekker paralleller mellom dette klassiske drama og verden i dag, beskriver engasjementet som vises av alle de involverte og viser hvordan deres personlige håp og frykt også strømme inn forestillingen.

Etter premieren smeller celledørene igjen bak Cæsar, Brutus og de andre. Disse mennene føler seg alle stolt og underlig rørt, som om stykket på en eller annen måte har åpenbart for dem dypet av sin egen personlige historie.