Close-Knit (2017)

11 år gamle Tomo blir forlatt av sin uansvarlige mor og må flytte inn hos onkelen og hans nye partner, Rinko. Hun er høyreist, mild, jobber som hjelpepleier og er nesten uendelig omsorgsfull. Tomo blir først overrasket når hun forstår at Rinko er en transkvinne, men de to blir tett knyttet til hverandre. Sakte, men sikkert tar Rinko over rollen som mor for Tomo.

Naoko Ogigami gjorde seg kjent for et norsk kinopublikum med den lavmælte og filosofiske dramakomedien Briller (2007). Også i sin nye film tar regissøren seg god tid til virkelig å la oss komme tett innpå karakterene, og som i Briller omfavner hun ideen om at det å være annerledes er noe fint, om enn til tider vanskelig.

For selv om Japan er et forholdsvis tolerant samfunn, også mot seksuelle minoriteter som transpersoner, kommer fordommene fort fram dersom man begynner å grave litt. Det får ikke minst Tomo erfare når hun prøver å inkludere Rinko i sitt øvrige sosiale liv. Men filmens store styrke er at den nærmer seg «problem»-tematikk ved å bruke positive rollemodeller. Close-Knit er et mor-datter-drama med troverdige karakterer som det er umulig å ikke bli glad i.

Naoko Ogigami (f. 1972) studerte film ved University of Southern California. Hun jobbet blant annet som filmfotograf og produksjonsassistent i TV- og reklamefilm før hun flyttet hjem til Japan og begynte å lage spillefilm. Ogigamis mest kjente film Briller (2007) ble en stor hit på festivaler verden over, og både den og Rent-a-Cat (2012) ble vist på Film fra Sør.

(Mads Wølner Voss, Film fra Sør)