Dagen gryr (1939)

Dagen gryr er et av hovedverkene fra den franske films gullalder på 30-tallet, også kjent som den franske poetiske realismen. Filmene fra denne perioden kjennetegnes ved at de samtidig er realistiske og poetiske, stiliserte og skjebnetunge, men vakre og fulle av lengsel.

Industriarbeideren François (Jean Gabin) forelsker seg i den uskyldige blomsterpiken Françoise. Hun er fascinert av hundedressøren Valentin, en slesk forfører som utgir seg for å være hennes far, men som egentlig er hennes elsker. François innleder et forhold til Valentins assistent Clara, men kan ikke glemme Françoise. Han plages av tanken på at den unge, vakre og uskyldige piken har blitt besudlet av Valentin, og når Valentin en dag dukker opp hjemme hos François griper han i fortvilet raseri Valentins pistol og dreper dressøren.

Det er her filmen begynner. Ett skudd høres fra et hus, og en døende mann faller ned trappene. Politiet ankommer, men morderen sperrer seg inne. Alene i rommet sitt minnes han de siste dagene som har endt så tragisk. I tre tilbakeblikk får publikum servert François historie i det filmkritikeren André Bazin har kalt «en tragedie om renhet og ensomhet».

NFK