Daisies (1966)

Daisies er en historie om to tenåringsjenter som befinner seg i et destruktivt samfunn. Siden verden rundt dem allerede forfaller, får de like så godt utspring for sine fandenivoldske lyster ved å ødelegge alt de finner omkring seg. Jentene mangler både identitet, mental dybde, og navn – de kalles bare Marie I og Marie II. Bortsett fra deres fysiske utseende – den ene blondine, den andre brunette – er deres roller utskiftbare.

Filmen skrider avgårde uten noen konvensjonell fortelling, og består i det store og det hele av en rekke scener sentrert rundt den verbale utvekslingen “Vadi?” (“Betyr det noe?”) og “Nevadi” (“Det spiller ingen rolle”). Regissør Chytilová skal selv ha sagt til Jacques Rivette og Michel Delahaye at dialogen kun var et middel for å ivareta filmens betydning, og at de utover dette baserte seg på fri tenkning og improvisasjon: “Vi bestemte oss for å tillate oss å være bundet av ingenting. Absolutt ingenting”. Dermed er det neppe overraskende at filmen åpner for et utall tolkninger – Chytilovás ”absolutte ingenting” er til dels et privilegium som også blir gitt til publikum.

Hennes opprinnelige intensjon var å få seeren til å identifisere seg med jentenes tankeløse atferd, samtidig som at filmens angrep på samfunnet ikke skulle overskygge dens moralske kritikk. Sagt på en annen måte: den kan ses som et forsvar for frigjøring, men også som advarsel om konsekvensene den grenseløse frigjøringen kan føre med seg. Det er spesielt det patriarkalske samfunnet som her er gjenstand for kritikk, og som korrumperes av de kvinnelige hovedpersonenes oppførsel – gjennom tull og ironi. Da filmen kom ut i 1966 ble den umiddelbart bannlyst, og Chytilová ble idømt et forbud mot å lage film i hjemlandet frem til 1975.

I dag regnes Daisies som et mesterverk i den tsjekkoslovakiske nybølgen på 1960-tallet, og til tross for at Chytilovás omfattende filmografi, står den igjen som et av hennes absolutte høydepunkter.

(Bergen filmklubb)