De vergeløse (1939)

Leif Sinding (1895 – 1985) fikk sin filmutdannelse i Frankrike og Tyskland. Han har arbeidet med rundt 30 filmprosjekter hvorav 13 som regissør. Sinding var over en lang periode sentral i norsk filmliv og noen av hans mest kjente filmer er Bra mennesker (1937), Eli Sjursdotter (1938), De vergeløse (1939) og Tante Pose (1940). Under krigen samarbeidet Sinding med nazistene og i en periode var han direktør for Statens Filmdirektorat som ble opprettet i 1941 og oppløst da krigen sluttet. De vergeløse handler om unggutten Albert som blir tatt fra sin mor og sendt til et fosterhjem på landet. Her lever fosterbarna som slaver hos en grisk bondefamilie. Når myndighetene kommer på inspeksjon, gis det inntrykk av den renne idyll, mens virkeligheten er hard undertrykkelse av hjelpeløse barn som ikke engang tør fortelle noen om sin situasjon. Filmen bygger på en roman av Gabriel Scott, og romanen igjen bygger på virkelige hendelser i 30-årenes Norge. Filmatiseringen må karakteriseres som vellyket og bl.a. skuespillerinnsatsen ligger godt over hva som er vanlig i norsk film.