Den store barnedåpen (1931)

Den store barnedåpen var den første norske lydfilmen og slett ingen dårlig sådan: Filmatiseringen av Oscar Braathens skuespill om vilkårene for ugifte mødre på Oslos østkant har både sosial brodd og underholdningsverdi som ikke har blitt mindre med årene.

Filmen åpner ved frokostbordet, der en tydelig bakfull Alvilde får milde reprimander av Dobbelt-Petra. Hun har hatt nok en fuktig kveld med den ustadige Hans, også kjent som «Gjøken» fordi han legger eggene sine i forskjellige reir. Samtidig blir den kronisk nervøse Harald sparket ut hjemmefra siden han ikke regnes som dugandes til å gjøre noe som helst. Den velmenende Petra forbarmer seg over ham og lar ham bo hos seg. Det viser seg snart at Alvhilde er gravid, og når forsøkene på å få Hans til å ta ansvar svikter, kommer Harald til nytte. Snart står han hos presten og blir presentert som barnets far.

Den store barnedåpen er en fornøyelig komedie med flere minneverdige rollefigurer og en svært sitatvennlig dialog. Noen av filmens scener føles røffe og upolerte, men direkte skjemmende er det egentlig aldri.

Dette var også debutfilmen til Tancered Ibsen, som skulle bli en av de store regissørene i norsk film i flere tiår fremover med filmer som Fant (1934), Gjest Baardsen (1939) og Den hemmelighetsfulle leiligheten (1948) på merittlisten – alle klassikere i den norske filmhistorien.

Jan Langlo (CiO)/red.