Det levende slottet (2004)

Superspektakulært tegnefilmeventyr med trollmenn, krig og kjærlighet!

Piken Sofie blir forhekset til en gammel kvinne og virvles inn i et vidunderlig og spektakulært eventyr med en ung, kjekk trollmann, en tykk heks, en ilddemon, en kortpustet hund, en brutal krig, litt kjærlighet og sist, men ikke minst et omstreifende, levende slott!

Akkurat som Harry Potter-fenomenet begeistrer både yngre og eldre, inntar nå japanske Hayao Miyazakis filmer en lignende posisjon på animasjonssiden, når det gjelder magiske filmer som appellerer like sterkt til barn og voksne.

Hans nye film, «Det levende slottet», er basert på Howl’s Moving Castle, en ungdomsroman av Diana Wynne-Jones. Miyazakis viltvoksende skaperkraft har imidlertid omstøpt kilderomanen til hans eget uforlignelige univers.

Som vanlig hos Miyazaki, er Det levende slottet så tettpakket og fullt av idéer at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne i sin beskrivelse. Den starter i all fall med den unge piken Sofie, en beskjeden hattemaker i en idyllisk liten by på 1800-tallet, hvor det meste er dampdrevet.

Landet hun bor i er på randen av krig med en fremmed makt, og stolte militærparader tiljubles av patriotiske menneskemengder. Som så ofte hos Miyazaki er en jordnær og realistisk setting koblet med en verden boblende av fantasi. Sofie blir nemlig forhekset av en farlig heks og forvandles til en eldgammel kvinne.

Men denne damen lar seg ikke knekke så lett, og under en ferd ut i det idylliske landskapet rundt byen kommer hun over en vidunderlig bygning, et levende slott!

Ja, det er faktisk et lite slott som beveger seg gjennom de tåkefylte heiene og de klippefylte fjellene som omgir byen. Slottet holdes i gang av ild-demonen Calcifer som er slavebundet til dette av den unge, kjekke trollmannen Hauru, slottets hersker.

Sofie og Calcifer bestemmer seg for å samarbeide for å bryte sine forhekselser. Etter hvert samles et underlig oppbud av karakterer på slottet, blant annet et evig smilende, hjelpsomt fugleskremsel og en kortpustet hund som egentlig er spion for statsmakten.

Når krigen bryter ut havner Hauru i en utsatt posisjon: Han prøver å stoppe den, men er samtidig i evig fare for å oppslukes av de mørke kreftene han får sin trolldomskraft fra. Samtidig blir den unge jenta, som altså er innesperret i en gammel kvinnes kropp, stadig mer betatt av den stilige trollmannen …

Men dette er bare toppen av et isfjell av fengslende karakterer og fantasieggende tildragelser. For sjelden har klisjéen «ord blir fattige» passet bedre enn på en Miyazaki-film. «Det levende slottet» er et fyrverkeri av fantasi, et visuelt overflødighetshorn av idérikdom, lekelyst, vitalitet og skaperglede!

Om regissøren
Hayao Miyazaki var inntil hans internasjonale gjennombrudd for få år siden med Chihiro og heksene Japans best bevarte filmhemmelighet. Hans Nausicaä of the Valley of the Winds (1984) gjorde ham til superstjerne i Japan, men når den skulle lanseres i vesten ble den så stygt maltraktert at Miyazaki og hans produksjonsselskap Studio Ghibli slo helt fra seg tanken om å distribuere filmene i vesten med mindre de bevarte fullstendig kreativ kontroll.

Slik forble situasjonen helt til slutten av nittitallet da det ble inngått video-distribusjonsavtale med Disney, og da han med Chihiro og heksene vant Gullbjørnen i Berlin i 2002 var gullfuglen skutt for Miyazaki.

I dag er han et verdensnavn og den kanskje aller mest anerkjente kunstner innen animasjonsfilm. Han er kjent for å være en ekstrem perfeksjonist, stiller himmelhøye kvalitetskrav og deltar også aktivt i animasjonsprosessen, noe som er svært uvanlig for regissører av tegnefilm. Dette resulterer i verker som definitivt hører med til det aller ypperste av dagens filmkunst.