Dødelige Maria (1994)

Med Dødelige Maria braste den tyske regissøren Tom Tykwer inn på spillefilmbanen. Snurrig, men stilsikkert, fortelles det om Maria som i hele sitt liv har blitt undertrykt av sin far. Bakgrunnen er at Marias mor døde da Maria ble født, og dette har hennes far aldri tilgitt henne. En mulig fluktvei for Maria er å gifte seg. Men i Marias lille og avgrensede verden er ikke alternativene altfor mange, og hun ender opp med en av farens pokervenner. Ganske raskt viser det seg at hun har tatt det berømmelig «fra asken til ilden» skrittet, og hun ender opp med to slavedrivere. Men etter hvert, og spesielt gjennom en spesiell hendelse, tvinges Maria til å forandre sitt liv.

Tykwers spillefilmdebut er et studie av et lukket sinn som utvides og en klaustrofobisk tilværelse som sprenges, og som sådan setter den fokus for også Tykwers senere filmer. Han har selv beskrevet fellestrekket ved sine filmer på følgende vis: «De handler om tilfeldighetenes spill, skjebnens lunefullhet i kjærligheten, hvordan en enkelt situasjon er bestemmende for resten av ditt liv.» Tykwers filmer utforder tanken om menneskets totale valgfrihet, men uten å erstatte dette med tanken på at vi er skjebnestyrte.

Mange filmer handler om tilfeldighetens spill, men de fleste klarer ikke å ta dette utgangspunktet utover det trivielle, og ender opp som koselige, men intetsigende fortellinger (Sliding Doors, anyone?). Tykwers film er ikke særlig koselig – hans stil i Dødelige Maria har blitt sammenlignet med så vel David Lynch som Alfred Hitchcock, og intetsigende blir det heller ikke, selv om det kreves litt innsats for å kunne sette seg inn i og forstå Marias tankegang.

Asle H. Kiran
Trondheim filmklubb