Fellinis 8 1/2 (1963)

Metafilmenes metafilm!

Vi møter Federico Fellini – for anledningen forkledd som filmregissøren Guido Anselmi – med begge beina i midtlivskrisen. Han oppholder seg på et nervesanatorium der han er plaget av stadige mareritt. Barndomsminner iblandet skydfølelse fra oppvekstens strengt katolske tro forfølger ham. Guido sitter med en følelse av at alt haster, at han må velge, fordi det er ikke lang tid igjen. Det høyeste ønsket hans er at filmen han vil lage skal være fri for all løgn. Filmen skal kunne glede alle mennesker og begrave alt som er dødt!

Fellinis 8 1/2 omhandler motsetninger i livet. Der Fellini er mest selvopptatt, er han også på sitt mest rause. Frodige fantasier får utfolde seg i et vidt spillerom, der liv og verk utgjør en dynamisk helhet. Han benytter filmmediet som et instrument til å få grep om sannheten. Filmene til Fellini er ofte private og pågående, men aldri pinlige. Her får vi se en av Europas største regissørers visjon av filmen – og slik den i enkelte tilfeller blir til, og i andre tilfeller ikke blir til. ys

(Cinemateket 2000)