Festen (2012)

Kortfilmfavoritter fra Grimstad 2013

Den norske fiksjonsfilmens røtter til reklamefilm er ofte sterke. Festen kunne vært en lottoreklame: Ikke bare avsluttes den med bildet av en blodig lottokupong som svaret på en slags mordgåte, regissøren sier selv at dens tekniske løsninger og estetiske uttrykk er direkte inspirert av reklamefilm.

I lange tagninger – man kan få følelsen av at det hele er gjort i ca. én tagning, som i Hitchocks Rope (1948) – blir vi tatt med rundt i en leilighet og hage (og noen svippturer innom naboer) i et fryst øyeblikk under en fest, der vi vet et mord har funnet sted. Teknikken er imponerende håndtert (man har bl.a. skutt med en bildefrekvens på 48 b/s, gjort om til 24 i postproduksjon), og filmen finner et driv og en mobilitet i utforskinga av det fryste, som gjør øyet utforskende sammen med kameraet: Man venter stadig på hva som vil komme, det som er utenfor bilderamma.