Gudfaren 2 (1974)

Coppolas Gudfaren-trilogi skildrer Vito Corleone og hans families vei fra fattigdom og maktesløshet i en siciliansk landsby til rikdom og makt i USAs storbyer. Trilogien er ikke kronologisk, og det er i del to det fortelles om Vitos emigrasjon til det forjettede land og hans første spede skritt på den kriminelle løpebane. Filmen har en ikke-lineær struktur og veksler mellom tre tidsperioder i mafiabossen Don Corleones liv.

Gudfaren-filmene blir ansett som en realistisk skildring av mafiaen. Forfatteren Puzo sier selv at skikkelsen Don Corleone er basert på to virkelige mafiasjefer, men Gudfaren-filmene er noe mer enn bare gangsterfilmer. Fremstillingen av mafiafamilien Corleones undergang er samtidig et speilbilde av det moralske forfallet i det amerikanske samfunnet. Verket problematiserer forholdet mellom familie og samfunn, og vanskelighetene som oppstår når forretningene som er ment å beskytte familien ødelegger den.

Gudfaren-filmene står i tydelig gjeld til 30-tallets gangsterfilmer, som for eksempel Scarface (1932) og Public Enemy (1931). Farger og utviklingen av spesialeffekter har imidlertid bidratt til å øke den dramatiske effekten av den kompromissløst realistiske skildringen av volden som hele tiden er nærværende. Med Gudfaren-filmene har Francis Ford Coppola skapt noe av det beste innen genren. Han klarer å formidle en meget kompleks historie på en engasjerende måte, gjennom enkle filmatiske virkemidler som kryss- og parallellklipping.

Gudfaren del 2 har større episk spennvidde enn sin forgjenger. Den utdyper både historie og tema fra første del, men ble ikke den samme publikumssuksess som den første filmen. Del 1 spilte inn mest penger, men det var del 2 som høstet flest Oscar-statuetter og kritikerpriser – blant annet De Niros eneste Oscar for beste skuespill.

(Cinemateket USF)