Han talte stjerner (2005)

Breda-Gulbrandsen sier selv om sin film at det er en visuell beskrivelse av en manns indre monolog den siste halve timen før han begir seg ut på en lang reise. Sånn sett er filmen i realtid. Han talte stjerner er en 31 minutter lang eksperimentell kunstfilm. Det er dessverre i lengste laget for deler av et kortfilmpublikum som stort sett er historie og plotorientert. På den annen side er det umulig å ikke ha en mening om filmen etter man har sett den. Han talte stjerner var årets «snakkis» på kortfilmfestivalen i Grimstad. Breda-Gulbrandsen påpeker også at filmen ikke egentlig var ment for kinovisning. Filmen er hans masteroppgave på kunstakademiet i Trondheim og hører best hjemme i et galleri som del av en installasjon.

Allikevel er vi mange som mener at Han talte stjerner så avgjort fortjener den oppmerksomhet den kan få, også på filmfestivaler.  Han talte stjerner vant overlegent den tekniske prisen på Minimalen kortfilmfestival i 2006. Han vant prisen først og fremst for en ca 5 minutter lang animasjonssekvens, men det tekniske forøvrig i filmen er også meget spennende. De sorthvite grovkornete bildene ser nesten ut som kullstiftanimasjon, og bruken av nærbilder, sminke, og generell absurditet får oss til å tenke på klassikeren En andalusisk hund. Filmen kan ses på som en symfoni i fire akter der musikken først kommer i fjerde akt. Henriette Normann dukker plutselig opp med et band bestående av to ganger tre musikere! Filmen blir da en slags musikkvideo med en sær performancedans.

Han talte stjerner er en krevende film for publikum, men med en smule tålmodighet og åpent sinn vil man sitte igjen med en flott kunstnerisk opplevelse. Filmen fikk også hederlig omtale på kortfilmfestivalen i Grimstad.