In the Soup (1992)

Det finnes forbausende mange gode filmer om film. Film om film er ikke nødvendigvis et ekstremt utslag av idetørke eller filmskaperes distanse til den virkelige verden. Det finnes en regel som sier at man skal lage film om det man kjenner og det er derfor kanskje ikke så rart at disse filmene blir gode. Metafilmer er dessuten snadder for enhver filmentusiast. Detaljer må oppdages, henvisningene oppfattes og skuespillerne gjenkjennes. Fra filmhistorien kan man plukke på øverste hylle. Wilders Sunset Boulevard, Aldrichs Whatever Happened to Baby Jane? og Fellinis 8 1/2 for å nevne noen. De siste årene har vi nærmest vært inne i en stim av metafilmer, blant andre Barton Fink, Wayne´s World, The Last Action Hero og The Player.

Altmans The Player er en satire over det etablerte Hollywood. In The Soupparodierer på sin side de uavhengige regissørenes kamp for å realisere sine prosjekter. Mangel på finansiering, forståelse, og evnen til å se sin egen begrensning er stikkord i denne sammenheng. New York´eren Alexandre Rockwell bygger på sine egne erfaringer som regissør. Vår mann i suppa, Adolpho Rollo, Rockwells alter ego, kjemper en utrettelig kamp for sin Tarkovskij/Godard/Renoir-inspirerte Lecablokk av et manus, kalt «Unconditional Surrender». Pretensiøst er bare fornavnet. Rollo lever opp til, og ikke minst lever seg inn i, myten om den fattige og misforståtte kunstner. På sin jakt etter penger treffer Rollo til slutt gangsteren Joe. Joe har et naivt ønske om å gi menneskeheten noe av varig verdi gjennom støtte til kunsten. Vår mann befinner seg nå for alvor i suppa sammen med sin gangstermesén.

In The Soup er full av vittige situasjoner, sidesprang og svart humor. Den selvhøytidelige kunstnertypen får virkelig gjennomgå. Filmen er lekkert og stilsikkert fotografert i sort/hvitt. In The Soup er Steve Buscemis første hovedrolle. Han har imidlertid levert ypperlige birolleprestasjoner i sterke filmer som Scorseses novellefilm Life Lessons i trilogien New York Stories, Coen-brødrenes Miller´s Crossing og Barton Fink, Tarantinos Reservoir Dogs (De Hensynsløse) og Jarmusch’ Mystery Train. Jarmusch har forøvrig en liten rolle iIn The Soup i tillegg til at han er en åpenbar inspirasjonskilde for Rockwell. Ellers finner vi Jennifer (Flashdance)Beals i rollen som Rollos amorøse ambisjon og nabo. Kort sagt: Snadder for det gjennomsnittlige filmklubbmedlem!

Trondheim filmklubb