Jakten (1959)

Jakten blir sett på som et stort unntak i norsk film, der dristige filmarbeidere gikk sammen om å skape en ny type film, preget av nye tanker omkring kunsten, kulturen og tiden de levde i. Overraskende klipping, lekker naturfotografering og et ironisk sluttpoeng kompletterer filmen, og forklarer noe av dens klassikerstatus.

Rammehistorien er tradisjonell nok: et trekantdrama om to menn som begjærer den samme kvinnen. Vi følger de tre noen dager på rypejakt i fjellheimen, en jakt som ender brutalt. Eller gjør den det? Med ansvar for regi, manus, klipp og filmens jazzmusikk, leker Løchen med publikums forventninger om hva en filmhistorie skal bestå av.

(Cinemateket i Oslo)