Jesu liv (1997)

I en rolig flamsk landsby, hvor utenomverdenens hendelser druknes av stillheten så snart de trer innenfor bygrensen, finner vi Freddy. Hans unge ansikt er røft og arret fra at han på tross av regelmessige epilepsianfall velger å bruke all sin tid på en motorsykkel. Sammen med sin kameratgjeng kjører han rundt og bryter den gjennomtrengende stillheten med øredøvende eksospottestøy, for Freddys del kun avbrutt av mekanisk og bråkete sex med sin svært så smukke kjæreste Marie i etasjen over morens kafé. Hun er det eneste gode han har gående, og han vet det. Oppmerksomheten fra en attraktiv ung arabisk mann, som fryktløst uttrykker sin entusiasme for Marie, faller derfor ikke i god jord hos Freddy.

Bruno Dumonts debutfilm viser i likhet med hans senere verker hvordan han perfeksjonerer en naturalistisk fortellertradisjon. Som i Flandres (Bfk, våren 2007) og Mennesket (Bfk, våren 2006), balanserer han mellom medfølelse og brutalitet, kunstnerisk pretensjon og nøkternhet. Hans evne til å gjøre planløs omstreifing og kjedsomhet til noe virkelig interessant og givende er beundringsverdig. Det spørs dog hvor glad de flamske turistkontorene er for Dumonts fremstilling av sin fødeby som det høykulturelle Europas slemme fetter. Han innehar uansett en kjærlighet for sine karakterer, uansett hvor mange feil de har, som når kameraet med nøye nærbilder gransker gjengmedlemmenes arrede ansikt med et detaljnivå kun forunt de mest plettfrie subjekter.

Jesu liv vant i 1997 priser på flere av de største filmfestivalene, blant annet Camera d’Or ved filmfestivalen i Cannes.

Bergen filmklubb