Kald måne (1991)

Det virker som om det hvert år er en film i Cannes som sjokkerer alle. I 1991 var det Frankrikes eget offisielle bidrag, Kald måne, som ble festivalens store skandale. Et ganske samlet pressekorps presterte en unison slakt, hvor også våre norske utsendte deltok villig. Det som kjennetegnet alle kritikkene var at filmen hadde et motbydelig tema; nekrofili.

I korte trekk kan man si at historien dreier seg om to venner, spilt av regissør Bouchitey og Jean-François Stevenin. Jean-François jobber som nattarbeider ved en fiskefabrikk, men et uregelmessig levesett og en uregelmessig kompis sørger for at dette ikke blir av permanent varighet. Stort sett fordriver de tiden med å drikke, skaffe penger til dette, lage bråk på barer og synde med tvilsomme kvinner. Etter en særdeles fuktig natt kommer de forbi en likbil med et ferskt lik i. Mest for spøk tar de likposen med seg hjem. Men når liket viser seg å være en vakker ung kvinne, tar spøken en ny vending.

Filmen var opprinnelig en kortfilm som vant Cæsar-prisen i Frankrike. Regissøren Luc Besson fikk se filmen og likte den så godt at han tilbød seg å bli produsent dersom Bouchitey var interessert i å utvide den til en helaftens spillefilm. Selvfølgelig var han det, og resultatet er blitt en av de beste Bukowski-filmatiseringene (og de begynner det å bli en del av). Besson brukte sin innflytelse for å få filmen presentert under hovedprogrammet i Cannes. Er filmen virkelig så opprørende som kritikerne ville ha det til, eller hadde Besson rett når han satset på filmen? Filmen ble i sin tid forbudt for kinovisning i Norge.

Kjell Runar Jensen/red
Trondheim filmklubb