Dømt som forræder (1974)

Valgets kvaler

En av Malles viktigste filmer som viser hans dype forståelse av menneskesjelen. Den beskriver en ung bondegutt som i slutten av den andre verdenskrig blir forræder og arbeider for det tyske sikkerhetspolitiet. I et poetisk, lavmælt billedspråk og med en tett fortellerstil tegner Malle et portrett av gutten som skal svare på hvorfor han ble nazist. Han er naiv. Han er sjelløs og amoralsk, liker å jakte, er kjærlighetslengtende, men tilfeldigheter fører han i Gestapos hender og hans ondskap blir forløst isteden.

Lacombe Lucien var den første franske filmen som fortalte historien til en franskmann som samarbeidet med nazistene under den andre verdenskrig. 17 år gamle Lucien Lacombe er en landsens gutt på leting etter tilhørighet. Han blir avvist av motstandsbevegelsen fordi han er for ung, og i raseri over dette blir han en av mange franskmenn som bistår okkupasjonsmakten. Det franske Gestapo var en av tyskernes viktigste ressurser under okkupasjonen.

Louis Malle verken dømmer eller rettferdiggjør sin unge protagonist. Luciens dragning mot Gestapo forklares ikke som et utslag av hans ondskap, men som hans måte å oppnå en viss grad av selvfølelse på. Likevel stilles han til slutt til ansvar for handlingene sine.

Lacombe Lucien er en mektig gjenskaping av det franske samfunnet i 1944, og skildrer med et nøytralt filmspråk Luciens vei inn i nazistenes rekker. Lucien synes å ikke skille mellom livene til et menneske og en kylling, og virker lammet av all døden han ser rundt seg. Samtidig er han uten noen ideologisk forankring, og kunne like gjerne ha blitt motstandsmann.

Filmen er bygget omkring møtet mellom jøden Horn og den mistenksomme Lucien. Horn er skredder, og lager klær til nazistene for å bedre familiens sjanse til å overleve. Slik møter han Lucien, som raskt trekkes mot Horns datter France. Kjærligheten til «la belle France» blir starten på Luciens vei mot selvransakelse.

(omtale fra Bergen filmklubb/cinemateket i oslo)