Lasse og Geir (1976)

Vi er i Norge en gang på midten av 70-tallet. Filmens to hovedpersoner, Lasse og Geir, er sinte. De er skikkelig forbanna på det etablerte og alt som måtte lukte av borgerskap og dannelse. Tilværelsen er i ferd med å rakne for de to Oslo-guttene som er desillusjonerte og ute av stand til å tilpasses samfunnet omkring seg. I filmens åpningsscene sitter Lasse og Geir på en buss på vei mot sentrum, og de oppfører seg ordentlig pøbelaktig. Det ender slik det må ende; i arresten.

Filmen følger guttene i de tre påfølgende døgn, og søker å forklare noe av deres aggresjon. For Lasse og Geir gjør opprør mot det bestående, ikke som ungdomsradikalere fra overklassen, men som et resultat av ødelagte og trangbodde hjem med alkohol- og ekteskapsproblemer. Frustrasjonene får utløp i hjelpeløse impulsangrep på voksenverdenens likegyldighet og tilsynelatende meningsløse tilværelse.

Lasse & Geir kan vanskelig kalles en subtil samfunnsbeskrivelse, og er vel heller ikke ment som et forsøk på akkurat det. Wam og Vennerød gjør det i sin første felles produksjon ettertrykkelig klart hva de mener om det norske samfunnet, og legger med det premissene for mye av sin påfølgende filmproduksjon. Her får ordensmakten passet sitt grundig påskrevet, og publikum skal ikke være i noen som helst tvil om hvilke utfordringer som venter vanskeligstilt ungdom i samtidens forstadsmiljø. Dialogen, som i 1976 ble betegnet som «ungdommelig vinglete og lett motsigelig», egner seg 28 år senere mer til underholdning enn til provokasjon. Gullkornet «Snurp igjen smella di…» er bare ett av mange, noe som gjør at filmens «helter» stundom har vanskelig for å nå publikum med sin samfunnsrefs.

Likevel er Lasse & Geir en av nyere norsk filmhistories største publikumssuksesser. Filmen ble relativt godt mottatt av pressen og fikk filmkritikerprisen i 1976. Uansett om de mange forsøkene på marxistisk og usminket samfunnskritikk vekker latter eller harme, har Wam og Vennerød alltid skapt en eller annen form for debatt. I den grad debatten ikke spinnes rundt tematikken, så ser mange i det minste ut til å mene noe om filmenes kunstneriske kvaliteter. Lasse & Geir er i så måte slett intet unntak, den innfrir samtlige forventninger. Her spleises sosialrealismen med kompromissløst oppvigleri. Resultatet er ikke til å ta feil av, dette er klassisk Wam og Vennerød: det norske samfunnet anno 1976 – hardcore!

(Bergen filmklubb)