Lost Highway (1997)

Lost Highway er en av David Lynchs mest avsindig fresende, elektriske feberfantasier
Selv omtaler Lynch filmen som et «gotisk noir horror-eventyr» og du bør la alle forventningene om en normal filmopplevelse ligge igjen hjemme.
Historien er ikke lett å bli klok på, og Lynch anbefaler at man heller ser filmen som en visuell reise enn som en logisk eller kronologisk fortalt historie.

Allerede i åpningsscenen skjønner vi at noe er galt. Ekteparet Fred og Renee mottar en ­morgen en videokassett med opptak av seg selv, sovende. Politiet kobles inn, men før de rekker å finne ut noe som helst, er Renee død og Fred har havnet i fengsel. I fengslet forvandler han seg til den unge bilmekanikeren Pete, som senere innleder et hett forhold til Renees dobbeltgjenger Alice, også spilt av Patricia Arquette, denne gang blondine. Dette danner opptakten til en hamrende intens filmopplevelse.

Lynch ble interessert i transcendental meditasjon allerede på tidlig 70-tallet og denne interessen gjennomsyrer alle hans verk, både innen billedkunst og film.

Et overordnet tema i filmene hans er nettopp sinnets skjulte irrganger, drømmer og mareritt, og hvordan de kan utløse handling også i den virkelige verden. I klassisk filmfortelling vil en drøm som regel presenteres og markeres ganske tydelig.

Vi kjenner konvensjonene: Et nærbilde av et sovende ansikt er for eksempel en åpenbar overgang. Hos Lynch derimot er ikke denne transisjonen alltid så merkbar. Drømmedimensjonen, det underbevisste og virkeligheten er aldri helt separert.

Omtale: Cinemateket i Oslo.