Love and Anarchy (1973)

Vi er i Italia på 1930-tallet. Filmens hovedperson, den milde Tunin, blir vitne til en grufull henrettelse av en politisk opposisjonell. Etter å ha sett liket hengt opp til skrekk og gru bestemmer han seg for å fullføre det han mener var den dødes store oppgave i livet – å myrde Benito Mussolini. Tunin drar til Roma og oppsøker sin anarkistiske kontakt, som kobler ham med den prostituerte Salomè. Horehuset hvor hun holder til er nemlig populært blant fascistene og et strategisk sted for å studere målet. Men livet på bordell kan være distraherende. Tunin forelsker seg i en annen av etablissementets piker, Tripolina, og det viser seg at politikk og kjærlighet ikke alltid er en god miks. Forholdet blir skjebnesvangert for Tunins oppdrag.

Lina Wertmüller (f. 1928) er kjent for sine komedier der hun stadig tar opp politiske og sosiale temaer. Hun forteller uten filter om virkeligheten og er gjerne direkte og lidenskapelig i sin formidling, ofte aggressiv, noe som understrekes av en ustrakt bruk av zoom og dramatisk bakgrunnsmusikk. Stilistisk bruker hun ofte overdrivelse som middel, noe som kan sees i de ekstremt lange titlene på noen av filmene hennes. Full tittel på denne er for eksempel Film d’amore e d’anarchia – Ovvero «Stamattina alle 10 in via dei Fiori nella nota casa di tolleranza».

Wertmüller skrev seg inn på regi-linjen ved Pietro Sharoff-akademiet i 1951 og etter å ha jobbet som assistent for Federico Fellini i hans 8 1/2 (1962) var hun klar for å skrive manus og være regissør for sin første film, I basilischi (1963). Hun var den første kvinnelige regissøren som ble Oscar-nominert for beste regi med Pasqualino Settebellezze (1975), filmen som ble hennes internasjonale gjennombrudd. I fjor mottok hun en æres-Oscar for karrieren.

(Cinemateket i Oslo)