Man Bites Dog (1992)

Et filmteam har fått kontakt med en profesjonell morder og følger ham på sin jakt etter stadig nye ofre i de mest groteske situasjoner. Og under det hele ligger en besk, svart humor.
Man Bites Dog var det store samtaletemaet på Cannesfestivalen i 1992. Det var debutfilmen til tre unge belgiske filmstudenter som, i følge dem selv, ikke hadde til hensikt å sjokkere.

Filmskaperne ønsket snarere å fokusere på mediesamfunnets voldsspiral, hvor gjennomgangstonen er at publikum vil ha stadig sterkere virkemidler både på TV og på kino, men også i media generelt. Den utilslørte volden er selve temaet i filmen. Den er der ikke bare som et virkemiddel. Her overskrides alle grenser, i første rekke ved at uskyldige ofre hele tiden blir rammet.

Morderen selv har karisma og sjarm. Han er i stand til å manipulere sine omgivelser og er svært intellektuelt anlagt. Likevel er det filmteamet tilskuerne identifiserer seg med. Filmstaben er våre øyne og ører. Vi blir kikkere og observatører til den galskap som utspiller seg.