Metropolis (1927)

Finnes det en mer innflytelsesrik film enn Metropolis? Ikke bare har den satt en standard for science fiction-filmen som genre, men den har også påvirket generasjoners oppfatning av framtidsbyen. Den har, inntil Blade Runner kom i 1982, vært så og si eneste kilde til inspirasjon for det meste av futuristisk film og billedkunst. Metropolis er en svært bemerkelsesverdig film, tatt i betraktning at den er laget så langt tilbake som i 1926, i og med sine gigantiske kulisser bygd opp i det tyske UFA-studioet. Fritz Langs klassiker var visuelt inspirert av New Yorks skyline, som Lang nylig hadde sett, og tematisk inspirert av den økende, umenneskelige industrialiseringen av Tyskland.

Metropolis er satt 100 år fram i tiden (fra 1926), der overklassen lever i tårnende skyskrapere og kjører rundt i aerodynamiske kjøretøy høyt over byen, mellom og gjennom hus, forbundet av høytsittende broer og tunneller. Langt under jorda finner vi arbeiderne som sliter for å få verdenen over dem til å fungere. I skremmende sekvenser ser vi hvordan de i deres daglige arbeid er blitt som forlengelser av sine maskiner. Til og fra arbeidet beveger de seg i upersonlige, marsjerende masser – uten å snakke – som totalt anonyme individer.

Lederen av byen Metropolis, Joh Fredersen, bekymrer seg for misnøyen blant arbeiderne. Den mystiske magikeren Rotwang foreslår å bytte ut menneskelig arbeidskraft med roboter. Han bygger en kvinnelig robot som ser identisk ut som Maria, en fredelig ung kvinne arbeiderne lytter til. Rotwangs plan er at robotversjonen av Maria skal oppfordre arbeiderne til opprør, som vil bli etterfulgt av en stor flod. Men i mellomtiden har Fredersens sønn Freder begitt seg ned i dypet av Metropolis for å oppsøke Maria, som han elsket ved første øyekast.

Fritz Langs Metropolis var opprinnelig nærmere 200 minutter lang, men opp gjennom årene er filmen blitt presentert i en rekke drastisk kuttede versjoner. Allerede noen uker etter premieren ble filmen for-kortet av Paramount og UFA for å øke det kommersielle potensialet. I de påfølgende variantene er mange elementer i historien utelatt, blant de viktigste er forhistorien til Fredersen og Rotwang, som er essensielt for å forstå Rotwangs motiver for å konstruere roboten som fører til Metropolis’ undergang.

Den nyeste restaurasjonen, da den vi har som dcp,  er den som kommer nærmest originalen. Ikke bare er den utstyrt med Gottfried Huppertz’ originalmusikk, denne musikken er også utnyttet for å finne tilbake til filmens originale klipperytme. Musikken ble spilt inn på nytt i 2001 av Radio Sinfonieorchester Saarbrücken for bruk i den nye versjonen.

Filmmateriellet er restaurert fra ulike kilder, blant annet et originalt kameranegativ og originale nitratkopier fra British Film Institute. Det aller beste tilgjengelige fotografiske kildematerialet har gjennom digitale prosesser, blant annet scanning i 2K-oppløsning, gitt oss den mest detaljrike og “rene” versjonen siden premieren i 1927.

(omtale fra cinemateket i trondheim 2006)