Murderball (2005)

Murderball er, som tittelen antyder, en sportsdokumentar litt utenom det vanlige. Som enhver god sådan inneholder den knallhard rivalisering mellom to menn og to lag, intens spenning, strålende idrettsprestasjoner, fantastiske personligheter og suksess mot alle odds. Kort sagt er det en film om rullestolrugby, som verken er deprimerende, tåredryppende eller sentimental. Likevel er ikke dette bare en film om sport, og slettes ikke om handikap og rullestoler.

Det som står i fokus er den enkeltes livshistorie, deres hverdagsliv og forholdet til menneskene i rundt dem. De er tøffe konkurransemennesker, som aldri gir opp, og som nekter å bare godta de begrensningene som er lagt på livene deres. Henry Rubin sier det på denne måten: De står opp tidligere enn oss, trener mye mer, spiser sunnere, reiser mer, møter penere jenter – og de fleste kan uten problemer slå oss fullstendig ned i støvlene.

Å se forandringen fra de vanskelige første månedene etter disse mennene ble skadet, til de livsglade energibuntene de er i dag, forteller oss noe hvor sterk menneskets vilje er. Vi får også vite at det siste de ønsker er medlidenhet. De vil behandles som alle andre. Det verste de vet er hvis folk unngår å se på dem og prate med dem. I stedet for å få hemninger rundt folk i rullestol, burde flere bli flinkere til å stille spørsmål.

Prisvinnende film fra Sundance-festivalen, som knuser alle de stereotypene du og andre måtte ha om rullestolbrukere, og livene deres.

(omtale fra trondheim filmklubb)