Orpheus (1950)

Den klassiske greske myten om Orfeus og Eurydike forteller historien om to elskende som skilles av døden. Orfeus vil ikke akseptere døden og reiser til dødsriket for å hente sin kjære tilbake. Han får henne med på den betingelse at han ikke skal se tilbake på henne da de drar fra dødsriket. Dessverre klarer Orfeus ikke å lå være å snu seg. I Cocteaus 1950 filmversjon av myten er den sterkt omskrevet og tilpasset kriminalgåtens form, det hele lagt til det kule poet-miljøet i Paris på 1950-tallet. Orfeus er poeten som mister sin kjære og må hente henne tilbake i et merkelig samspill med dødens prinsesse, hennes avdøde sjåfør og to mystiske motorsyklister. Cocteau skal ha lagt inn mange selvbiografiske elementer i hovedpersonen Orfeus. Filmens modernistiske form fanget opp den matte stemningen i etterkrigstidens Frankrike. Den ble en publikumssuksess på kino og etter hvert en klassiker i filmhistorien.

JEAN COCTEAU(1889-1963) – En av Frankrikes største kunstnere i det tjuende århundre. Han skrev dikt, bøker, skuespill og var designer og maler samt filmskaper og vanket i samme miljø som bl.a. Marcel Proust, Pablo Picasso og Eric Satie. Cocteau trodde på den personlige filmskaperen som helst skulle for regi, manus og flest mulig andre fagfunksjoner. En av få eldre franske filmskapere som ble godtatt av den nye bølgens ideologer på 1950-tallet.

FILMOGRAFI
1932 LE SANG D’UN POÈT/POETENS BLOD
1946 LA BELLE ET LA BÊTE/SKJØNNHETEN OG UDYRET
1948 LES PARENTS TERRIBLES
1960 LE TESTAMENT D’ORPHÉE