Peeping Tom (1960)

Peeping Tom ble ved premieren i London slaktet av et nesten samlet kritikerkorps. Framfor alt var man moralsk forarget. «Den fråtser i en pervers morders sykelige tilbøyeligheter. Den er tvers igjennom motbydelig, helt fra dens lystige start til det forferdelige masochistiske klimaks» fastlso en kritiker. En annen mente at «det beste en kunne gjøre med denne filmen var å kappe den opp og hurtigst mulig skylle den ned i nærmeste kloakk, men selv da ville stanken sitte igjen». Mer skulle det selvsagt ikke til for å gjøre filmen udødelig.

Filmens opptakt er bemerkelsesverdig: Forteksten presenterer et enormt nærbilde av et øye, filmens mest selvfølgelige symbol. Vi følger et forløp gjennom et kamera; bildet er maskert som i en søker, med lysramme og siktemerke. Kameraet følger åpenbart en prostituert. Hun er oppsiktsvekkende kledd og prater vulgært. Vi følger med inn på hennes rom, hvor hun begynner å kle av seg. Hun drar av seg kjolen, legger seg ned på den brede sengen, beredt. Vi nærmer oss gjennom kameraet, kvinnen ser forventningsfullt opp, blir plutselig skrekkslagen. Hun skriker, så er kameraet helt inne på hennes hud. Beføler henne! Dreper henne?

Peeping Tom er den ultimate kikker/voyeurisme-filmen, det siste store høydepunktet i Michael Powells karriere. Som en del av The Archers regisserte han mesterverk som of The Life and Death of Colonel Blimp, A MatterLife and Death og The Red Shoes sammen med Emeric Pressburger. Samarbeidet ble avsluttet i 1956, og etter Peeping Tom regisserte Powell en håndfull filmer med vekslende hell utover 60-tallet.

(Trondheim Filmklubb)