Sita sings the blues (2008)

En av hinduismens vakreste historier er legenden om Prins Rama og hans trofaste Sita. I Sita Sings the Blues greier regissør Nina Paley å gjøre denne historien levende og aktuell gjennom en mengde friske og overraskende grep. Hun lar blant annet hovedhistorien bli illustrert med vakre, intrikat symmetriske bilder, mens en parallell historie satt i nåtid får en mye løsere strek og enklere komposisjon. Gudene har også fått plass, som ett skyggeteater kommenterer og diskuterer de handlingen og fortellingens mange variasjoner.

Sist, men definitivt ikke minst, er grepet med å la Sita synge Anette Hanshaws vidunderlige 20 og 30-talls blueslåter. Av en eller annen forunderlig grunn fungerer det hele perfekt, historiene og følelsene til dagens mennesker speiles både i Hanshaws snart 100 år gamle musikk og i Sitas 7000 år gamle fortelling.

(Cinemateket i Oslo)