Starship Troopers (1997)

Som VG skriver i sin anmeldelse av filmen: «Starship Troopers» er det hittil mest hjernedøde bidrag til den endeløse bølgen av amerikanske stjernekrigsfilmer, som vi nå snart kan håpe øyne en – i hvert fall foreløpig – ende på. (…) Hold deg langt, langt unna Paul Verhoevens påkostede, overstadig spekulative bidrag, dersom du ikke skulle 1) ha ekstrem sans for nazi-frisk ungdom på tokt i verdensrommet, 2) høre til målgruppen tretten-til-femtenåringer 3) sette pris på endeløse nærbilder av avkappede ben, armer, hoder, hjerne, tarm- og mageinnhold fra mennesker og maxi-mygg.

Noen har ikke helt skjønt greia! Såklart bør man ha evnen til å sette pris på god vold for å nyte denne filmen, men den er der for en grunn. I likhet med i deler av Robocop prøver Verhoeven her å skildre hvordan virkelighetens media har ett utilslørt fokus på vold i nyhetsbildet. Og det er ikke det eneste som blir satt fokus på i denne satiren, løselige basert på bok av Robert E. Heinlein. For eksempel så er herjingene til menneskene til tider langt verre og hensynsløse enn hva de ”onde” insektene finner på. Samt at menneske i denne framtiden lever i ett fascistisk og totalitært samfunn hvor å gå ut i krig er en plikt.

Så Starship Troopers gjør akkuratt det en god sci-fi film skal gjøre. Den setter fokus på realiteter fra samtiden og viser oss hva som vil skje hvis vi fortsetter i samme bane.. Heldigvis for meg så kan jeg derimot krysse tre av tre på VGs sjekkliste over og ser fram til den dagen vi kan skvise trynet av noen stygge insekter!! BLAM, BLAM – SPLÆTT!

Omtale: Espen Olaisen, Tromsø filmklubb