Begjærets dunkle mål (1977)

Luis Bunuel har som en av de mest fremtredende filmkunstnerne i Europa ikke laget særlig mange filmer, men alle hans filmer er til gjengjeld merkverdige mesterverk. Og det er vanskelig å sette ord på hans uttrykk, rent bortsett fra hans åpenbare hang til det surrealistiske. Filmene hans må oppleves, og kan knapt nok oppsummeres med noe synopsis, but here goes:

Fernando Rey spiller en høyst respektabel fransk overklasseherremann ved navn Mathieu som blir betatt av sin nye tjenestepike, den tilsynelatende kjølige og jomfruelige Conchita. Hans stadige tilnærmelser blir avvist, og vi følger Mathieu i hans masochistiske begjær etter hvert som Conchita kynisk bruker hans følelser mot ham. Hun veksler mellom kjølig avstand og flørtende fristeri. Det hele kulminerer i dramatiske avsløringer mot slutten.

Begjærets dunkle mål er Bunuels siste film, og ble laget da han var 77 år gammel. Bunuel har alltid lekt med våre forestillinger omkring sex og selvfornektelse, noe som i denne filmen gir seg utslag i hans noe uvanlige rollebesetning. Conchita spilles nemlig av to forskjellige og helt ulike skuespillere, som veksler mellom scenene på en noe tilfeldig måte. Dette virker kanskje forvirrende i starten, men den skrudde logikken i dette lar seg «forstå» bedre etter hvert som handlingen skrider frem. Mange har latt seg fascinere og provosere av denne måten å dramatisere Conchitas veksling mellom en unnvikende og en flørtende karakter. Kvinnen som hore og madonna og alt det der, med andre ord. Og så får jo vi gutta to feiende flotte damer å se på til prisen av en!

Denne historien til Pierre Louys har blitt filmet hele fem ganger, mest minneverdig av Josef von Sternberg i 1935; The Devil Is a Woman.

(Øystein Tverå, Cinemateket i Trondheim)