The Day the Earth Stood Still (1951)

I denne science-fictionklassikeren får jorda besøk fra det ytre rom. Klaatu (Michael Rennie), en høflig, menneskelik alien, ankommer planeten med et viktig budskap. Flankert av sin ikke fullt så vennlige robot Gort, forsøker Klaatu å komme i kontakt med verdens ledere, men blir selvsagt skutt ned på flekken. Etter et kort pitstop på sykehus, endrer Klaatu taktikk og søker kontakt med folkedypet i stedet. Han blir venn med alenemoren Helen (Patricia Neal) og hennes sønn Bobby, men stadig vekk legges det kjelker i veien for det noe Messias-aktige romvesenet som attpåtil tar dekknavnet ”Mr. Carpenter” (som filmklubbmedlemmer med bestått søndagsskole vil huske, var det en relativt kjent fyr som livnærte seg som tømmermann for vel 2000 år siden). Heldigvis fins det håp i form av vitenskapsmannen Barnhardt (Sam Joffe), en Albert Einstein-kopi som ifølge Bobby er ”the greatest person living in the world”. Får Klaatu gehør for sitt budskap? Hvem får sjans hos Helen? Er den bistre Gort en joker i kortstokken? Og hva betyr egentlig Klaatus rare utenomjordiske setninger?

”The Day the Earth Stood Still” har tålt tidens tann langt bedre enn de fleste science fictionfilmene fra 50-tallet. Årsaken er at det i liten grad ble gjort forsøk på å piffe opp handlingen med datidens effekter, som i ettertid har en tendens til å se litt teit ut. En solid rollebesetning gjør også sitt for at filmen fremstår som langt mindre fjollete enn et handlingssammendrag kanskje skulle tilsi. Det amerikanske filminstituttet kåret den da også i 2008 som den femte beste film noensinne i sjangeren science fiction. Lagd i begynnelsen av den kalde krigen, og kun seks år etter Hiroshima og Nagasaki, er ”The Day the Earth Stood Still” fortsatt et skoleeksempel på hvordan god science fiction belyser samtidige problemer.

Omtale: Tromsø filmklubb/Verdensteateret