THX 1138 (1970)

Are you now or have you ever been? Dette er George Lucas’ spillefilmdebut, etterhvert med stigende kultstatus.

Filmen er en forlenget utgave av den 15 minutter lange kortfilmen Electronic Labyrinth THX 1138 4EB, som han laget da han var filmstudent ved UCLA. THX 1138 fikk bare lunken mottakelse da den ble lansert i 1970, men har siden sakte, men sikkert nærmet seg kultstatus.

Det som gjør THX 1138 severdig er ikke først og fremst plottet, men det særegne filmatiske uttrykket. Lucas kaster tilskueren ut i et kompromissløst univers og lar oss se og høre det: ansiktene, øynene, de skallete hodene, de blendende hvite korridorene med de elektriske summende lydene, strømmen av mekaniske ordrer over høyttaleranleggene, de tomme blikkene og muzaken.

THX 1138, eller Thex, lever i et teknologisert, under- jordisk samfunn som likevel er avhengig av menneske- lig arbeidskraft. Thex tilhører en arbeiderklasse som utfører tilsynelatende meningsløse arbeidsoppgaver under intens overvåking. Menneskelige følelser er så effektivt undertrykket takket være daglige inntak av beroligende midler, at seksuell aktivitet nærmest er opphørt og dessuten forbudt. Arten opprettholdes ved at den neste generasjonen dyrkes frem i egne laboratorier. På grunn av strenge renslighetskrav er både voksne og barn barbert på hodet, og korridorer og oppholds- rom er antiseptisk hvite. Thex er outsideren som bryter ut av konformiteten etter å ha oppdaget seksualiteten sammen med sin elskede LUH.

THX 1138 har en svært minimalistisk stil, hvor geometriske former innhyllet i hvitt gjennomføres som et estetisk prinsipp i hele filmen. Effekten er slående, både stilmessig og tematisk: Mangelen på kontraster gjør det umulig å orientere seg, og Thex befinner seg i en tilstand av tomhet, der hans innarbeidede respekt overfor Staten hindrer ham i å bryte ut.

Omtale: Cinemateket i Bergen, signert, red./sw